Skippertaket bar frukter! Nå, tre dager før avsluttende samling er jeg ferdig med kurset! :-) Mange inntrykk sitter igjen, så her er i forbindelse med aller aller aller siste oppgave; en oppsummering!
Mine favoritter blant tingene er tjenester jeg allerede brukte fra før: bloglines rss-leser, facebook og flickr. Men i tillegg har jeg oppdaget mye nytt, for eksempel podcasting, bildemanipuleringsverktøy og iGoogle. Og jeg har et par stykker jeg gleder meg til å se nærmere på ved anledning.
Opplegget har helt klart vekket lysten til å lære mer og jeg kommer til å følge med på videre utvikling etter beste evne. Noe av det kjekkeste med dette kurset er at jeg har blitt mye mer fortrolig med konseptet blogging. Dette er noe jeg var skeptisk til på forhånd, men som jeg nå godt kunne tenke meg å fortsette med, enten privat eller som en del av jobben.
Når det gjelder forbedring av kurset handler det selvfølgelig mye om å skifte ut utdaterte ting med nye ting. Det kunne også vært en fordel å delt kurset i forskjellige ferdighetsnivåer slik at de helt ferske og de mer erfarne ble delt, kanskje ville dette kunne øke læringskurven i bege gruppene.
Når det gjelder hvorvidt jeg ville være interessert i delta på et nytt kurs er det nettopp nivået det ville komme an på. Jeg har lært ganske mye i løpet av dette kurset, og et nytt kurs på samme nivå ville jeg ikke finne interessant med det første. Derimot ville det vært interessant hvis det skulle bli satt opp et videregående kurs! :-)
Takk for kurset, vi sees på onsdag! :-)
søndag 10. januar 2010
Ting 22: Bibliotek 2.0.
Jeg er overbevist om at bibliotekene, også de norske, trenger 2.0-tjenestene. Om ikke annet så rett og slett for å "følge med i tiden", for å bruke en klisje. For at biblioteket skal beholde sin plass som en vikti samfunnsinsitusjon er det viktig å ikke bli akterutseilt. Ikke minst gir jo mange av disse tjenestene muligheter for informasjons- og litteratursøk vi ikke hadde fra før av!
Kanskje det viktigste ved å ta i bruk ny teknologi er at vi er avhengige av å kunne kommunisere med den befolkninga vi skal betjene. Og derfor må vi være der befolkninga er. For de yngre generasjoner er dette i stor grad preget av internett og 2.0-teknologi, og vi trenger å være der for ikke å bli fossiler. Det er også mange sider ved 2.0 som kan hjelpe oss å samarbeide og koordinere bibliotektjenester på tvers av geografi og logistikk.
Visjonen om at referansebibliotekarer kommer til å bli overflødige tror jeg er litt opp til referansebibliotekarene selv. Referansebibliotekarer uten kompetanse på 2.0 og det som kommer seinere vil nok bli overflødige etterhvert, men ettersom jungelen av tjenester og informasjon vokser seg større og større, mer og mer uoversiktlig, blir det viktigere enn noen gang å ha kvalifiserte folk som kan rettlede og finne fram i villniset, tror jeg...
Brukerne bør kunne forvente at biblioteksansatte har kompetanse til å hjelpe dem med 2.0. Ikke nødvendigvis at enhver bibliotekar er ekspert, men ihvertfall at det enkelte bibliotek har en viss kompetanse innen feltet. Så er det klart at med mengden av tjenester som tilbys, er det ingen som kan forventes å kunne alt om alt. Men bibliotekaren bør være i stand til, med litt tid til rådighet, å sette seg inn i problemet og hjelpe til med å løse det. På generell basis :-)
Når det gjelder hva som kan nedprioriteres for å åpne for økt satsing på 2.0 er det selvfølgelig vanskelig å svare på, og det finnes sannsynligvis ikke noe universelt svar, men må bli en individuell vurdering ved de ulike biblioteka. Kanskje må man skjære ned på andre tilbud, kanskje kan man redusere antall tidsskrift siden mange av disse likevel er tilgjengelig på internett, kanskje er løsninga å frigjøre tid ved å innføre selvbetjent utlån og innlevering. Men aller helst skulle man overbevise myndighetene om viktigheten av bibliotektjenestene, slik at de ga oss MYE mer penger, slik at vi kunne øke både 2.0-satsing og andre mer tradisjonelle tjenester!
Kanskje det viktigste ved å ta i bruk ny teknologi er at vi er avhengige av å kunne kommunisere med den befolkninga vi skal betjene. Og derfor må vi være der befolkninga er. For de yngre generasjoner er dette i stor grad preget av internett og 2.0-teknologi, og vi trenger å være der for ikke å bli fossiler. Det er også mange sider ved 2.0 som kan hjelpe oss å samarbeide og koordinere bibliotektjenester på tvers av geografi og logistikk.
Visjonen om at referansebibliotekarer kommer til å bli overflødige tror jeg er litt opp til referansebibliotekarene selv. Referansebibliotekarer uten kompetanse på 2.0 og det som kommer seinere vil nok bli overflødige etterhvert, men ettersom jungelen av tjenester og informasjon vokser seg større og større, mer og mer uoversiktlig, blir det viktigere enn noen gang å ha kvalifiserte folk som kan rettlede og finne fram i villniset, tror jeg...
Brukerne bør kunne forvente at biblioteksansatte har kompetanse til å hjelpe dem med 2.0. Ikke nødvendigvis at enhver bibliotekar er ekspert, men ihvertfall at det enkelte bibliotek har en viss kompetanse innen feltet. Så er det klart at med mengden av tjenester som tilbys, er det ingen som kan forventes å kunne alt om alt. Men bibliotekaren bør være i stand til, med litt tid til rådighet, å sette seg inn i problemet og hjelpe til med å løse det. På generell basis :-)
Når det gjelder hva som kan nedprioriteres for å åpne for økt satsing på 2.0 er det selvfølgelig vanskelig å svare på, og det finnes sannsynligvis ikke noe universelt svar, men må bli en individuell vurdering ved de ulike biblioteka. Kanskje må man skjære ned på andre tilbud, kanskje kan man redusere antall tidsskrift siden mange av disse likevel er tilgjengelig på internett, kanskje er løsninga å frigjøre tid ved å innføre selvbetjent utlån og innlevering. Men aller helst skulle man overbevise myndighetene om viktigheten av bibliotektjenestene, slik at de ga oss MYE mer penger, slik at vi kunne øke både 2.0-satsing og andre mer tradisjonelle tjenester!
Ting 21: Web 2.0 awards.
Dette var en interessant liste! Her var det mange tjenester jeg aldri har hørt om før og en del jeg tror jeg kommer til å kikke nærmere på. En jeg definitivt vil studere nærmere er Galaxiki under "Games and entertainment", der meget spennende ut! :-)
Under "Books" savner jeg visual bookshelf, som etter min mening er bedre enn de av de nevnte jeg har vært borte i.
I klassen "Games and entertainment" har de kåret Zango til vinner, hvilket jeg synes er et dårlig valg siden det ikke går an å gå inn på siden. Man får bare beskjed om at Zango er et lukket nettsamfunn... Man har også gitt tredjeplassen til Doof, et nettsted som samler ulike nettspill, flash og java for det meste, når de, hvis de velger å ha med en slik side, heller burde gitt plassen til for eksempel Kongregate som etter mitt syn er mye bedre.
Å ha en egen kategori som heter musikk uten å nevne Spotify er uforståelig.
Til slutt vil jeg gjerne forandre rekkefølgen i kategorien "social networking", denne bør være: 1. Facebook, 2. Myspace og 3. Twitter.
Under "Books" savner jeg visual bookshelf, som etter min mening er bedre enn de av de nevnte jeg har vært borte i.
I klassen "Games and entertainment" har de kåret Zango til vinner, hvilket jeg synes er et dårlig valg siden det ikke går an å gå inn på siden. Man får bare beskjed om at Zango er et lukket nettsamfunn... Man har også gitt tredjeplassen til Doof, et nettsted som samler ulike nettspill, flash og java for det meste, når de, hvis de velger å ha med en slik side, heller burde gitt plassen til for eksempel Kongregate som etter mitt syn er mye bedre.
Å ha en egen kategori som heter musikk uten å nevne Spotify er uforståelig.
Til slutt vil jeg gjerne forandre rekkefølgen i kategorien "social networking", denne bør være: 1. Facebook, 2. Myspace og 3. Twitter.
Ting 20: e-læring
Kan ikke si jeg lærte så fryktelig mye kinesisk den tida jeg brukte på det, men jeg vet at "god dag" blir noe sånt som "ni hao". Men systemet ser for så vidt greit ut, dette ville jeg gitt en sjanse dersom jeg hadde et reellt behov for å lære kinesisk.
Som nettopp eksaminert fjernstudent (avslutta i sommer) er jeg godt kjent med ulike verktøy for e-læring og har hatt både positive og negative erfaringer med slike. Det som ser ut til å gjøre forskjellen er likevel de menneskelige ressursene. Dersom et læringsopplegg blir overlatt til datamaskinen og kursholdere/lærere stoler på at går av seg selv, så gjør det garantert ikke det. Det er mange meget gode verktøy tilgjengelig under 2.0-banneret, men de er bare verktøy og de er avhengige av at folk kan bruke dem, ergo må det følges opp av kvalifiserte folk.
Den største fordelen med 2.0-verktøy fremfor mer tradisjonelle e-læringsverktøyer synes meg å være den økede muligheten for interaksjon med andre elever og lærere. Med IM og chat og kombinasjoner av ulike verktøy har man en større følelse av tilhørighet til en gruppe, selv om man geografisk er spredt over store områder.
Som nettopp eksaminert fjernstudent (avslutta i sommer) er jeg godt kjent med ulike verktøy for e-læring og har hatt både positive og negative erfaringer med slike. Det som ser ut til å gjøre forskjellen er likevel de menneskelige ressursene. Dersom et læringsopplegg blir overlatt til datamaskinen og kursholdere/lærere stoler på at går av seg selv, så gjør det garantert ikke det. Det er mange meget gode verktøy tilgjengelig under 2.0-banneret, men de er bare verktøy og de er avhengige av at folk kan bruke dem, ergo må det følges opp av kvalifiserte folk.
Den største fordelen med 2.0-verktøy fremfor mer tradisjonelle e-læringsverktøyer synes meg å være den økede muligheten for interaksjon med andre elever og lærere. Med IM og chat og kombinasjoner av ulike verktøy har man en større følelse av tilhørighet til en gruppe, selv om man geografisk er spredt over store områder.
lørdag 2. januar 2010
Ting 19: Virtuelle verdener
Virtuelle verdener er jeg kjent med fra før, hvertfall den ene formen, nemlig MMORPGs. Den andre formen, som i Second Life, har jeg vært litt borte i, men ikke funnet det særlig fascinerende. Jeg ga det en sjanse til i dag og satte av et par timer til å utforske Second Life. En ting er sikkert, det er imponerende mange ting du kan gjøre og tilpasse egne ønsker. Jeg rota bort sikkert tre kvarter på å justere utseende til min avatar og da var jeg sikkert ikke engang innom en brøkdel av variablene. Spill-universet ser også ut til å ha vokst betraktelig siden sist jeg var innom. Men, til tross for dette, jeg ser fortsatt ikke poenget med Second Life og dets like. For min del er det mer interessant med MMORPGs, da disse har et mål og en mening, man utvikles både karaktermessig, miljømessig, guildmessig og kan utvikle ulike evner/ferdigheter etter ønske og behov.
Det er tydelig at mange er uenig med meg, når man ser hvor mange som benytter for eksempel Second Life, men jeg synes ikke at disse variantene gir meg noen utfordring. Derimot skulle jeg veldig gjerne tatt fatt på den frivillige ekstraoppgaven med WoW, men jeg er redd det ville ført til utkastelse hjemmefra, hehe. Jeg spilte i sin tid et MMORPG som het "Everquest" hvor jeg brukte MYE tid. Ikke lett å kombinere med det å være småbarnsfar...
Så inntil videre får jeg klare meg som best jeg kan i RL (Real-Life) og la den virtuelle verden suse videre.
Det er tydelig at mange er uenig med meg, når man ser hvor mange som benytter for eksempel Second Life, men jeg synes ikke at disse variantene gir meg noen utfordring. Derimot skulle jeg veldig gjerne tatt fatt på den frivillige ekstraoppgaven med WoW, men jeg er redd det ville ført til utkastelse hjemmefra, hehe. Jeg spilte i sin tid et MMORPG som het "Everquest" hvor jeg brukte MYE tid. Ikke lett å kombinere med det å være småbarnsfar...
Så inntil videre får jeg klare meg som best jeg kan i RL (Real-Life) og la den virtuelle verden suse videre.
Ting 18: Web-applikasjonar
Jada, neida, så... Zoho ja, kjenner jeg er litt skeptisk sånn til å begynne med. Jeg var borti Google docs for et par år siden og kunne da ikke finne noeon grunn til å benytte tjenesten. Men det er klart at det garantert har skjedd en del endringer siden den gang, så man får vel gi det en sjanse.
Dette er altså første testdokument. Hittil ser det greit ut, bortsett fra at det allerede nå, 3 ganger, fullstendig umotivert har poppa opp et "save-vindu", hvilket er rimelig irritirende når det du holder på å skrive flytter seg over til filnavn for lagringsfila istedet. Men det må det da gå an å slå av? Hmmm... ikke enkelt å finne hvertfall...
Alt i alt ser dette bra ut, mange bra funksjoner og nærmer seg gratisprogrammer som openoffice i kvalitet. Mangelfull hjelpseksjon og irriterende autosavefunksjon trekker ned.
Dette innlegget er skrevet i Zoho og publisert derfra, deretter redigert i bloggen, så det fungerer hvertfall tilfredstillende.
Ting 17: Origo
Da er jeg Origo-medlem og har invitert noen kjente til kretsen, samt opprettet min egen sone: ViVaBK, en interessesone for bridgespillere i Giske kommune. Origo virker som et all right nettsted, med enkle funksjoner som er lett å lære, men noen av menyene kunne kanskje vært litt mer oversiktlige. F.eks. måtte jeg knote litt før jeg fant ut hvor jeg kunne opprette egen sone, hehe :-)
Tin 17 fullført og snart er jeg ajour med tidsplanen igjen! :-)
Tin 17 fullført og snart er jeg ajour med tidsplanen igjen! :-)
Abonner på:
Innlegg (Atom)
